Opphavsrettserklæring
Kun for studieformål. Denne siden er et studienotat og en guide basert på originalskaperens verk. Alle rettigheter tilhører opphaveren. Vi laster ikke opp materialet på nytt, og vi distribuerer det ikke.
Vi anbefaler å se originalvideoen på skaperens kanal og støtte dem ved å abonnere. Din støtte hjelper oss med å lage tydeligere steg-for-steg-guider, bedre opptak og flere praktiske tester. Du kan støtte via abonner-knappen nedenfor.
Hvis du er rettighetshaver og ønsker at vi korrigerer, legger til kildehenvisning eller fjerner innhold: Kontakt oss via kontaktskjemaet, så ordner vi det raskt.
Innhold
Forskjellen mellom Complex Fill og Complex Turning
I Wilcom EmbroideryStudio er Complex Fill og Complex Fill med rotasjon (Turning) to svært like verktøy, men de løser to forskjellige utfordringer i praksis når designet går fra skjerm til maskin. Når broderiet faktisk sys, må du ta høyde for hvordan lys reflekteres i tråden – og hvordan stoffet beveger seg (push/pull).
- Bruk Complex Fill (statisk) når objektet skal leses som én jevn flate (for eksempel en bakgrunn eller en «rolig» flate). Da ligger tatami-fyllet i hovedsak med én dominerende retning.
- Bruk Complex Fill med rotasjon (flytende) når objektet trenger bevegelse og formfølge – der stingvinkelen må vri seg gjennom formen for å følge geometrien.
I videoen beskrives disse som standardverktøy for uregelmessige, organiske eller polygon-formede objekter – typisk dammer, skyer og konturer som ikke er en enkel firkant.
«Sanse-sjekk» for å velge riktig: Se på formen du skal digitalisere.
- Visuelt: Skal det se ut som et flatt, rolig tatami-felt (som et teppe)? Velg Complex Fill.
- Visuelt: Skal stingene «klemme» seg rundt kurver og flyte gjennom formen (som et bånd som følger en bue)? Velg Rotasjon.
Proff-mentalitet: Programmet kan regne ut mye, men kvaliteten i utbroderingen styres av fysikk. Stoffet vil trekke og gi etter. Rotasjon/Turning fordeler belastningen over flere vinkler i kurvede former, mens én fast vinkel lettere kan dra stoffet i én retning.
Slik digitaliserer du omrisset: rette vs. buede punkter
Steg 1 — Velg verktøy, fylltype og farge
- Klikk Complex Filling-ikonet i verktøylinjen til venstre.
- Velg fylltype i topplinjen (i videoen brukes Tatami, som gir tett og jevn dekning).
- Velg en farge i paletten nederst med god kontrast, slik at du ser kontur og sting tydelig.
Hurtigsjekk (visuelt): Markøren blir til et presist trådkors på rutenettet. Da er du klar til å tegne.
Steg 2 — Bygg konturen med venstreklikk vs. høyreklikk
Dette er «muskelminnet» som gjør deg rask i Wilcom. Husk regelen: «Venstre for linje, høyre for runding.»
- Venstreklikk legger punkter som gir rette segmenter (skarpe hjørner, tydelige knekk).
- Høyreklikk legger punkter som gir buede segmenter (myke buer, organisk flyt).
- Veksle mellom dem for å følge komplekse konturer.
Hurtigsjekk (visuelt): Du skal se en «wireframe»-kontur (skjelettet) som kobler punktene etter hvert som du setter dem.
Rask retting av en vanlig feil
Hvis du setter et punkt feil:
- Ikke start på nytt.
- Trykk BackSpace for å slette kun siste punkt, og fortsett.
Esc og BackSpace, og hold håndleddet nøytralt. Hvis du merker at du «klyper» musen eller spenner underarmen, ta pauser og juster arbeidsstillingen.Proff-tips: Videoen viser at du kan jobbe effektivt ved å legge konturen først og finjustere senere. Når du skal plassere kritiske kurvepunkter, zoom inn slik at du faktisk ser om kurven blir jevn – for mange punkter tett kan gi urolig kontur og mer «støy» i stingbanen.
Avslutte objektet: automatisk vs. manuell kontroll
Wilcom bruker en sekvens med Enter-trykk for å bekrefte ulike trinn i objektopprettelsen. Du kan gjøre dette raskt (auto) eller mer kontrollert (manuelt).
Alternativ A — Automatisk avslutning (metoden for rask flyt)
Når du er ferdig med å tegne omrisset:
- Ikke prøv å klikke tilbake på første punkt for å lukke.
- Trykk Enter tre ganger.
Hva skjer i praksis?
- Enter 1: Lukker formen.
- Enter 2: Genererer sting (aksepterer standard for hull).
- Enter 3: Godtar standard stingvinkel og start/sluttpunkt.
Hurtigsjekk (visuelt): Objektet fylles umiddelbart med sting.
Alternativ B — Manuell avslutning (metoden for maksimal kontroll)
I stedet for å «trykke deg gjennom»:
- Trykk Enter én gang for å lukke objektet.
- Stopp og se på hintene nederst i programmet – du blir bedt om å fortsette (for eksempel å lage hull).
- Dette gir deg mulighet til å definere hull og senere også styre start/slutt og stingvinkel mer bevisst.
Proff-vurdering: Ved repeterbar produksjon er manuell kontroll nyttig når du vil styre hvor maskinen avslutter (sluttpunkt) for å skjule klipp, eller for å redusere unødvendige hopp/forflytninger til neste objekt.
Merknad om start/slutt (Nearest Connection)
Videoen peker på innstillingen «Nearest Connection».
- På (standard): Programmet forsøker å velge start/slutt basert på nærmeste kobling til neste objekt.
- Av: Du må i større grad definere start og slutt selv under opprettelsen.
Feilsøking (merk): Hvis programmet ser ut til å «overstyre» startpunktet ditt, sjekk om «Nearest Connection» påvirker valget.
Lage hull og definere stingvinkel
Manuell hull-laging under opprettelse
Skal du digitalisere en «smultring»-form, må du ha hull.
- Trykk Enter én gang (konturen lukkes).
- Digitaliser den indre formen (hullet) inne i hovedformen.
- Trykk Enter (bekreft hullet).
- Trykk Enter igjen (for å si «ingen flere hull»).
- Klikk punkt A og deretter punkt B for å definere en linje som angir stingvinkel.
Hurtigsjekk (visuelt): Du ser en linje gjennom objektet – den viser retningen tatami-fyllet vil følge.
Redigeringsmodus er der du sparer mest tid
Instruktøren understreker poenget: jobb raskt i opprettelse, og korriger i redigering. Du kan gå inn i redigering og:
- legge til punkter på konturen (venstre/høyre klikk på omrisset),
- justere form,
- endre stingvinkel,
- flytte start- og sluttpunkt.
Faglig merknad: Stingvinkel påvirker push/pull. Endrer du vinkelen, endrer du også hvordan stoffet dras og presses. Derfor er det ofte mer effektivt å teste én vinkelendring om gangen og se resultatet i simulering/utbrodering, enn å endre mange parametere samtidig.
Slik reduserer du glipper med Overlap
Komplekse former får ofte motfyll (counter-filling) der segmenter møtes. Da kan det oppstå glipper i utbroderingen selv om alt ser tett ut på skjerm.
Hovedgrep: Overlap (programvaretiltak)
Videoens løsning er konkret:
- Ser du glipper der segmenter møtes, øk Overlap i Object Properties.
- Praktisk startpunkt: 3–5 rader.
Hurtigsjekk: På skjerm vil farge-/stingblokker overlappe mer «aggressivt». Det er ofte riktig når målet er å dekke glipper i søm.
Hvorfor Overlap fungerer (praktisk forklaring)
Når nålen penetrerer stoffet i høy hastighet, flytter materialet seg. Segmenter som matematisk møtes kant i kant kan i praksis trekke seg fra hverandre.
- På skjerm: Ingen friksjon, ingen krymp, ingen bevegelse.
- I maskin: Stoffet lever – det dras, presses og vibrerer.
- Overlap: legger ekstra rader inn i kritiske møtepunkter slik at dekningen holder selv når stoffet beveger seg.
Avanserte innstillinger som nevnes
- Typical Angle (15°): en «fallback»-vinkel som kan brukes når programmet ikke klarer å følge vinklene du har definert.
- Run Allowance (0,17 mm): flytter forflytningslinjer litt bort fra kanten, slik at de ikke risikerer å komme synlig ut ved ujevn kant/stoffbevegelse.
Klargjøring
Resultatene avgjøres ofte før du klikker første punkt.
Skjulte forbruksvarer og sjekker
- Nål: En sløv/skadet nål kan gi trådproblemer og ujevne kanter som kan mistolkes som digitaliseringsfeil.
- Stabilisator: Velg stabilisator etter materiale og bruksområde.
- Rammevalg: Ha flere broderiramme for maskinbroderi tilgjengelig ved testing. For stor ramme i forhold til motivet kan gi mer bevegelse i stoffet og dårligere registrering. Bruk så liten ramme som praktisk mulig.
Sjekkliste før du starter
- Program: Valgt «Complex Fill» (statisk) eller «Turning» (flytende) etter ønsket stingretning?
- Ramme: Riktig størrelse (minst mulig som passer motivet)?
- Arbeidsflyt: Husker du Enter-sekvensen du vil bruke (auto vs. manuell)?
- Hygiene: Rene hender (mindre smuss på stoff og skjerm).
Oppsett
Et robust oppsett (kontrollert flyt)
En praktisk arbeidsmåte som samsvarer med instruktørens poeng om å jobbe raskt og justere i etterkant:
- Utkast: Lag objektene raskt med auto-avslutning (Enter x3) der det passer.
- Redigering: Gå tilbake og finjuster kontur, vinkler og start/slutt.
- Test: Ikke stol på skjerm alene – kjør en prøve.
Ved kommersiell produksjon handler mye om repeterbarhet. En oppspenningsstasjon for maskinbroderi kan bidra til jevnere rammespenning fra plagg til plagg, slik at samme Overlap-innstilling gir mer forutsigbart resultat.
Sjekkliste for oppsett
- Input: Bekreftet venstreklikk (rett) vs. høyreklikk (kurve).
- Parametere: Start med Overlap 3 rader som sikkerhetsmargin.
- Visning: Kontroller både helhet og detaljer ved å zoome inn når du vurderer nodeplassering.
- Sikkerhet: Lagre en kopi før du gjør større parameterendringer.
Utførelse
Steg-for-steg: Complex Fill (statisk)
- Velg Complex Fill.
- Velg Tatami.
- Spor formen (venstre/høyre klikk).
- Feil punkt? Trykk BackSpace.
- Handling: Trykk Enter 3 ganger.
Forventet resultat: En jevn, flat stingflate – typisk godt egnet til bakgrunner og flater.
Steg-for-steg: Complex Fill med rotasjon (flytende)
- Velg Complex Fill med rotasjon.
- Spor formen.
- Handling: Trykk Enter for å lukke.
- Følg programmets prompt for å definere flyt/vektorer (stingretning gjennom formen).
- Trykk Enter for å fullføre.
Forventet resultat: Sting som følger formen og «svinger» gjennom objektet – nyttig for organiske former.
Konvertere mellom de to
- Velg et Complex Fill-objekt → klikk rotasjonsverktøyet → Enter x2.
- Velg et rotasjonsobjekt → velg Complex-verktøyet → Enter x1.
Sjekkliste under utførelse
- Klikkekvalitet: Unngå dobbeltklikk og unødvendig mange noder.
- Arbeidsflyt: Digitaliser → rediger → test (ikke hopp over redigering).
- Kontroll: Bruk simulering/avspilling av stingrekkefølge før du lagrer endelig fil.
- Notater: Skriv ned hvilke Overlap-verdier som fungerte for hvilke objekter.
Feilsøking
Når resultatet ikke stemmer, jobb systematisk.
| Symptom | Sannsynlig årsak | Slik sjekker du / løser |
|---|---|---|
| Glipper mellom segmenter (stoff synes) | Motfyll + push/pull i møtepunkter. | 1. Digitalt: Øk Overlap til 5 rader.<br>2. Praktisk: Kontroller rammespenning – stoffet skal være stramt uten å være dratt ut av trådretningen. |
| «Rammemerker» (blanke ringer i stoffet) | For hard oppspenning / feil rammetype. | 1. Praktisk: Damp/press forsiktig ved behov.<br>2. Verktøy: Vurder magnetisk broderiramme for mer skånsomt hold på ømfintlige materialer. |
| Objekt fyller «rart» (spisser/rare knekk) | Uheldig nodeplassering eller kryssende kontur. | 1. Digitalt: Gå i redigering og jevn ut konturen.<br>2. Digitalt: Sjekk at omrisset ikke krysser seg selv. |
Når «programvarefiks» ikke er nok
Hvis du har økt Overlap til 5+ rader og fortsatt ser glipper, stopp og vurder arbeidsflyten. Da er det ofte et stabilitets-/oppspenningsproblem.
- Forbruk: Sjekk stabilisatorvalg og oppsett.
- Mekanikk: Sjekk om rammen glipper eller om oppspenningen varierer.
- Prosess: For repeterbar kvalitet er jevn plassering viktig. En oppspenningsstasjon for broderi kan standardisere plassering, og en hoopmaster oppspenningsstasjon brukes ofte for å få logoen på samme sted hver gang og redusere variabler i feilsøking.
Resultat
Når du behersker forskjellen mellom Complex Fill og Turning, går du fra å «tegne objekter» til å bygge broderi med kontroll.
- Complex Fill: Stabilt, raskt og forutsigbart for flater.
- Turning: Mer organisk og formfølgende når vinkelen må endre seg gjennom objektet.
Proffens hemmelighet: Digitalisering er bare halve jobben. Selv en perfekt Wilcom-fil kan gi glipper hvis oppspenning og rammehold ikke er stabilt. Hvis du stadig kjemper mot begrensningene i tradisjonelle plast-/friksjonsrammer, kan en reposisjonerbar broderiramme (særlig magnetiske rammer) fungere som et «kvalitetssikkerhetsnett» som gjør at innstillingene dine faktisk slår ut slik du har planlagt.