Bernette b70 vs Brother NQ1700E på en filt-applikasjonslapp: En praktisk sammenligning (og hvordan du slipper 30 stopp)

· EmbroideryHoop
Med samme ku-applikasjonsdesign og i hovedsak samme tråd viser denne gjennomgangen hvorfor én utbrodering endte i 30+ avbrudd på Bernette b70 DECO (trådbrudd, undertråd som kladder/birdnest) mens Brother Innov-is NQ1700E gikk jevnt. Du får et repeterbart oppsett for filtlapper, tydelige kontrollpunkter for hver farge/sekvens og en feilsøkingsplan for trådbrudd, undertrådkladding og registreringsdrift—pluss realistiske oppgraderingsvalg for raskere rammespenning og mer stabil produksjon.
Opphavsrettserklæring

Kun for studieformål. Denne siden er et studienotat og en guide basert på originalskaperens verk. Alle rettigheter tilhører opphaveren. Vi laster ikke opp materialet på nytt, og vi distribuerer det ikke.

Vi anbefaler å se originalvideoen på skaperens kanal og støtte dem ved å abonnere. Din støtte hjelper oss med å lage tydeligere steg-for-steg-guider, bedre opptak og flere praktiske tester. Du kan støtte via abonner-knappen nedenfor.

Hvis du er rettighetshaver og ønsker at vi korrigerer, legger til kildehenvisning eller fjerner innhold: Kontakt oss via kontaktskjemaet, så ordner vi det raskt.

Innhold

Bernette b70-frustrasjonen vs. Brother NQ1700E: En faglig guide til stabilt resultat

Hvis du noen gang har stått over broderimaskinen og ventet på det fryktede knepp når overtråden ryker, eller hørt den «skrapende» lyden når undertråden bygger seg opp til et fuglereir (birdnest) som i praksis ødelegger jobben, kjenner du hvor fort maskinbroderi kan gå fra kreativt til ren stresstest.

I en nylig sammenligningsvideo ble to maskiner satt på samme prøve: en ku-applikasjonslapp på filt. Forskjellen ble tydelig. Bernette b70 DECO krevde rundt 30 inngrep (stopp, treing på nytt, opprydding i trådkladd), mens Brother Innov-is NQ1700E kjørte samme fil med samme tråd med nesten ingen drama.

Men hvorfor? Er det bare «merke A mot merke B», eller handler det om variabler som faktisk kan kontrolleres?

Som broderi-instruktør ser jeg dette mindre som en «hvem vant»-test og mer som en øvelse i variabelkontroll. Under bygger vi prosessen om til en SOP (standard arbeidsprosedyre): vi fjerner gjetting, legger inn konkrete sjekkpunkter underveis, og gjør det enklere å avgjøre når problemet er oppsett/teknikk—og når det er på tide å endre arbeidsflyt eller verktøy.

Close up of the failed embroidery attempt on white stabilizer in a rectangular hoop.
Reviewing failed project

Det vi vet (fakta fra testen)

Før vi starter, låser vi grunnlaget slik at variablene blir tydelige:

  • Prosjektet: Ku-applikasjonslapp på filt (hvit filt på Bernette, turkis/teal filt på Brother).
  • Variabelen: Maskinen (Bernette b70 vs. Brother NQ1700E).
  • Konstantene: Samme digitaliserte design, samme «Candle»-tråd (med et lite unntak på rosa), og samme stabilisatortype.
  • Resultatet: Bernette fikk mye friksjons-/trådmatingsproblemer (brudd/kladding); Brother gikk jevnt.

Faglig realitetssjekk: Maskiner har «personlighet». En tråd som flyter problemfritt i én maskin kan flise seg opp i en annen på grunn av små forskjeller i trådvei, spenning og toleranser. Målet er ikke å kopiere innstillinger blindt, men å bygge en fast diagnose-rutine.

Sammenligningen: Hvit filt (Bernette) vs. turkis filt (Brother)

Det mest nyttige i denne testen er ikke bare å se hvilken maskin som «vant», men å se hvordan problemene oppstår i praksis.

Wide shot of the Brother Innov-is NQ1700E sitting on a white desk.
Equipment showcase

Observasjonen

  • Bernette b70 DECO: Utbroderingen var preget av avbrudd. Hvert stopp gir materiale og tråd tid til å slippe/endre spenning, og arbeidet kan forskyve seg minimalt i ramma. 30 stopp er ikke bare irriterende—det øker risikoen for registreringsfeil.
  • Brother NQ1700E: Utbroderingen var preget av flyt. Kontinuerlig søm gir jevnere trådspenning og mer stabil posisjonering.
Side-by-side comparison of the Bernette stitch-out (left, white) and Brother stitch-out (right, teal).
Comparison

Viktig merknad om registrering ("krymp"-faktoren)

Skaperen påpekte at registreringen (innretting mellom kontur og fyll) var «litt off» fordi hun krympet filen manuelt.

Macro shot detailing the registration error on the letter 'V' due to file shrinking.
Error analysis

Hvorfor dette betyr noe: Når du krymper et design uten å re-digitalisere:

  1. Tetthet øker: Stingene pakkes tettere.
  2. Trekk-/pull-kompensasjon treffer dårligere: Programvaren beregner ut fra original størrelse.
  3. Resultat: Små glipper kan oppstå mellom fyll og kontur.

Praktisk råd: Hvis du lager lapper for salg, unngå å endre størrelse på maskinskjermen mer enn ca. 5–10%. Trenger du mindre størrelse, gå tilbake til programvare eller kjøp riktig størrelse på filen.

Tekniske tall: Det som faktisk belaster materialet

Vi bruker tallene fra Brother-skjermen for å forstå belastningen på filt/stabilisator.

View of the Brother machine interface showing the design preview.
Machine Setup

«Fartsgrense» i praksis

Skjermen viser maks hastighet satt til 600 SPM (sting per minutt).

  • Trygt område for mange: 400–600 SPM.
  • Risikoområde: Høy hastighet på tett sateng/fyll kan øke varme og friksjon og gi flere trådbrudd.

Faglig innsikt: Mange kjører «maks» for å spare tid, men ender med å tape tid på stopp, treing og opprydding. Å holde seg rundt 600 SPM kan gi raskere ferdig jobb fordi du slipper avbrudd.

Bernette b70 DECO actively stitching on white felt.
Machine Operation

Stingmengde

Jobbsammendrag: 33 minutter, 15 729 sting.

Brother NQ1700E starting the initial outline stitch on teal felt.
Start of new project

15 000 sting på en relativt liten lapp er mye tråd på lite areal. Det kan gi en «kryssfiner-effekt» der lappen blir stiv. Hvis stabiliseringen er for svak, kan filten begynne å bøye seg/krølle. Dette bekrefter at rammespenning og stabilisering er helt avgjørende i denne typen prosjekt.

Steg-for-steg arbeidsflyt (SOP)

Her gjør vi videoprosessen om til en repeterbar prosedyre du kan bruke i produksjon.

Grunnprinsipp: Slik fungerer applikasjon

Applikasjon er i praksis tre trinn:

  1. Plassering: «Legg stoffet her.»
  2. Festesøm (tackdown): «Hold stoffet på plass.»
  3. Satengkant: «Dekk råkanten.»

Fase 1: Klargjøring (materialer og «skjulte forbruksvarer»)

Du trenger filt, applikasjonsstoff og stabilisator. Men du trenger også det som ofte avgjør om jobben går uten stopp.

Placement stitches being laid down for the applique letters.
Applique process

Liste: Skjulte forbruksvarer

  • Nye nåler: Bruk en broderinål. Hvis nåla har gått flere jobber og du merker økt lyd/friksjon, bytt. En skadet nål kan flise tråden og trigge brudd.
  • Applikasjonssaks (andebb): Gjør det mulig å trimme tett uten å klippe i sting.
  • Midlertidig spraylim eller tape: Filt kan «krype» og løfte seg. Lett fiksering kan redusere bobler.
  • Børste/renhold: Filt loer mye og kan bygge seg opp rundt spoleområdet.

Sjekkliste før start

  • Lo-sjekk: Ta ut spolekapsel/spoleområde og fjern filtstøv.
  • Nål-sjekk: Bytt nål ved mistanke om slitasje (hyppige trådbrudd er et tydelig signal).
  • Undertråd: Spolen skal være jevnt og fast spolet.
  • Trådvei: Tre med trykkfoten OPPE (åpner spenningsskivene), senk deretter foten.
  • Saks-test: Saksen skal kutte rent, ikke «tygge» i stoffet.
Advarsel
Mekanisk sikkerhet. Hold hender, smykker og løse ermer unna nålstang og rammeområde. Ikke grip inn i ramma mens maskinen syr (grønt lys).

Fase 2: Oppsett (rammespenning som faktisk holder)

Videoen viser standardrammer. Det er ofte her mange feil blir «født».

Black satin stitching bordering the letters.
Satin stitching

«Trommeskinn»-standarden

Filt er tykk, og standard inner-/ytterring kan enten slippe materialet eller gi rammemerker (komprimerte fibre).

  • Føle-test: Bank lett på filten i ramma. Den skal føles stram og jevn. Hvis du kan presse materialet tydelig ned, er det for løst.
  • Skruemotstand: Hvis du må overstramme skrua for å få grep, øker risikoen for både rammemerker og ujevn spenning.

Oppgradering av verktøy (når standardramme blir flaskehals): Hvis du sliter med å få tykk filt stabilt spent, eller rammespenning tar unødvendig tid, velger mange å gå over til magnetisk broderiramme for brother nq1700e. I stedet for å «klemme» med skrue, låser magnetkraft materialet jevnt og raskt. Det kan gjøre innspenning mer repeterbar fra lapp til lapp.

Sjekkliste for oppsett

  • Ramme-sjekk: Materialet ligger flatt uten bølger.
  • Klaring: Maskinens arm/ramme har god fri plass rundt seg.
  • Hastighet: Sett maks til 600 SPM.
  • Forhåndsvisning: Sjekk at designet ligger riktig vei i ramma.

Fase 3: Kjøring (selve utbroderingen)

Steg 1: Plassering og festesøm

Maskinen syr plasseringslinjen på filten. Deretter legger du applikasjonsstoffet (f.eks. leopardmønster) over.

Brother screen showing stitching progress, speed at 600 spm.
Monitoring progress

Hurtigsjekk:

  • Se: Plasseringslinjen skal være jevn. Ser den «stiplet» ut, kan det tyde på for høy overtrådspenning eller friksjon.
  • Kjenn: Legg stoffet uten å strekke det. Strekk nå gir ofte rynker senere.

Steg 2: Trimming (høy risiko)

Etter festesøm stopper maskinen, og du må trimme bort overskudd.

Pink thread being stitched into the cow's bow.
Color change

Teknikk: Løft kanten lett og klipp jevnt rundt. Sikt på ca. 1–2 mm fra sømmen.

  • For nært: Du kan klippe i sting (jobben ryker).
  • For langt: Satengkanten dekker ikke råkanten (rufsete kant).
Cow nose detail completion.
Filling stitch

Steg 3: Satengkanter (stresstesten)

Det er her Bernette i videoen fikk store problemer. Sateng går tett og raskt fram/tilbake og øker varme/friksjon.

Brother screen summary upon completion: 33 minutes, 15729 stitches.
Job completion

Lyd-sjekk:

  • Normalt: Jevn rytme.
  • Faretegn: Skarp «klikk/slap»-lyd kan tyde på sløv nål eller at noe slår.
  • Akutt: «Raspe-/kverne»-lyd kan bety at undertråden kladder (birdnest). Stopp umiddelbart og rydd før du fortsetter.
Full view of the finished teal patch inside the hoop.
Project Reveal
Comparison of the Brother patch on the table.
Showcase

Steg 4: Sluttkontroll

Skaperen vipper ramma for å sjekke glans og dekning.

Sjekkliste under drift

  • Plassering: Applikasjonsstoffet dekker hele plasseringslinjen før festesøm.
  • Trim: 1–2 mm margin, ingen «hår» som stikker ut.
  • Spenning: Undertråd skal primært ligge på undersiden (ikke dra seg opp på toppen).
  • Lyd: Jevn rytme uten slag/klikk.
  • Trådmatning: Tråden henger ikke fast i snellepinne eller hekter seg på bordkant.

Sluttvurdering: Hvorfor Brother «vant» her

Brother NQ1700E kom best ut i denne testen, ikke på grunn av «magi», men fordi den i dette oppsettet hadde høyere toleranse i trådvei/spenning for akkurat denne kombinasjonen av tråd og filt. Bernette b70 DECO kan være en god maskin, men fremsto som mer «pirkete» i denne konkrete jobben—noe flere også kjenner igjen fra egne maskiner.

Hvis du vurderer brother nq1700e, viser videoen at den kan oppleves som en «tilgivende» arbeidshest i praksis—spesielt når du vil sy applikasjon på filt uten å stoppe hele tiden.

Beslutningstre: Velg stabilisator og ramme uten å gjette

  1. Er lappen ekstremt tett (nær 100% tråddekning)?
    • Ja: Bruk cut-away stabilisator. Tear-away kan rives i stykker og gi deformasjon.
    • Nei (filt er bakgrunn): Tear-away kan fungere (som i videoen).
  2. Skal du lage 1 lapp eller 50 lapper?
  3. Blir rammespenning fysisk tungt (hender/håndledd) på tykk filt?
    • Ja: Vurder å gå bort fra skrurammer og over til magnetisk broderiramme.
    • Nei: Pass på at du ikke overstrammer og lager rammemerker.

Advarsel: Magnetsikkerhet
Magnetrammer bruker sterke neodymmagneter.
* Klemfare: Delene kan «smekke» sammen og klemme fingre.
* Medisinsk: Hold minst 6 tommer unna pacemaker.
* Elektronikk: Ikke legg mobil eller bankkort direkte på magnetlistene.

Feilsøking: «Symptom → årsak → tiltak»-kart

Ikke få panikk. Bruk tabellen for å feilsøke bernette broderimaskin (eller hvilken som helst maskin) når du får trådbrudd/kladding.

Symptom «Hvorfor» (mekanikk) Hurtigtiltak (lav kost) Proff-tiltak (verktøy/oppgradering)
Overtråd fliser seg/ryker Nåløye skader tråden eller friksjonen er for høy. 1. Bytt nål (førstevalg).<br>2. Senk hastighet til 400 SPM. Test tråd som maskinen «liker» bedre (maskiner kan være kresne på tråd).
Fuglereir/undertrådkladd Overtråden har ikke riktig spenning/treing og «faller ned» i spoleområdet. Tre overtråd på nytt med foten OPPE, og kontroller at tråden ligger riktig i trådveien. Sjekk spolekapsel/spolespenning ved behov.
Ramma slipper (pop-out) Filt er tykk og får dårlig friksjonsgrep i standardring. Teip/binding rundt innerringen for mer grep. Bytt til ramme som klemmer bedre, f.eks. broderiramme for maskinbroderi (magnet).
Registreringsdrift Materialet beveger seg i ramma når stingene trekker. Legg ekstra stabilisator under (og sørg for jevn rammespenning). Bruk ramme med sterkere og jevnere grep.

Veien videre mot produksjon

Brother NQ1700E ga et rent resultat fordi den håndterte variablene godt i denne testen. Men hvis du produserer lapper for salg, møter du før eller siden en grense: enkelnålens fargebytte-tid.

  • Nivå 1 (hobby): Mestre sjekkpunktene, hold maskinen ren, bruk friske nåler.
  • Nivå 2 (prosumer): Stram opp arbeidsflyten. Magnetrammer kan gi mer repeterbar rammespenning og raskere innlasting.
  • Nivå 3 (bedrift): Når du har mange farger per lapp (som her) og mange enheter, blir stoppene dyre. Da er fler-nåls broderimaskin relevant for å redusere nedetid.

Maskinbroderi er 20% maskin, 20% fil og 60% oppsett og rutine. Får du kontroll på rammespenning, trådvei og sjekkpunkter, følger resultatet etter.